Startsiden

Første skritt

Mens vi venter på godkjenning

Endelig godkjent

PAPIRMØLLA

Mens vi venter på tildeling

Mens vi venter på hentereisa

Turen til Thailand

Etter 20 måneder hjemme

Dikt og slikt

Linker

Vi var fra før klar over at vi skal samle inn ganske mange papirer før vi endelig er klare til å få papirene våre oversatt til thai og sendt til Thailand. Vi hadde sett for oss en kjempelang liste, og ble egentlig litt lettet over at det ikke var så forferdelig avskrekkende liste vi fikk tilsendt fra Verdens Barn.

Det vi ikke hadde forestilt oss, var runden papirene skal gjennom før alt er klart. Etter at alle papirene er samlet inn, flest mulig forhåpentligvis på engelsk, så skal altså alt stemples og notarialbekreftes før det sendes til Verdens Barn for oversettelse til thai. Deretter skal alt notarialbekreftes på nytt før UD skal stemple og bekrefte stempelet til Notarius Publicus før den thailandske ambassaden endelig skal stemple og bekrefte stemplene til UD.......

Nå må vi skrive på adopsjonssøknaden som skal til Thailand og en slags økonomisk erklæring, begge skal fylles ut på engelsk. I tillegg må vi skaffe ligningsattester for oss begge to, fødsels- eller dåpsattester, bekreftelse fra arbeidsgiver (Kristen som selvstendig næringsdrivende må ha bekreftelse fra revisor og jeg må ha min bekreftelse fra skolesjefen i Bremanger), to anbefalingsbrev, vielsesattest, nok en legeerklæring samt et nytt brev fra sosialkontoret som bekrefter at det er en derfra som har skrevet sosialrapporten. Etterpå skal alt dette bekreftes med stempel fra Notarius Publicus, i vårt tilfelle er det visstnok sorenskriveren i Nordfjord som heldigvis holder til her på Eid.

Vi var allerede klar over at vi skulle ha en slags anbefaling på våre "evner" som mulige adoptivforeldre fra en person som kjenner oss godt. Vi hadde lenge tenkt på vår nabo og min venninne, Anna som en mulig utvalgt. Ho er utdannet journalist og kan dette med å formulere seg. Etter at vi fikk lista over papirer vi trengte fra Verdens Barn viste det seg at vi skulle ha to slike anbefalelsesbrev. Det andre anbefalelsesbrevet bestemte vi oss for å få en annen venn og nabo til å skrive, Marianne. Onsdag den 30. august ble Anna spurt, og ho sa ja med en gang! Dagen etter var jeg en tur innom Marianne for å spørre henne, og også ho var svært positiv til oppgaven ho ble tildelt.

I tillegg til alle disse papirene skal vi sende fire passbilder av hver av oss med søknaden. Vi skal dessuten beskrive oss som familie ved hjelp av bilder, dette tror jeg skal til Thailands form for sosialkontor. Og så vi som ikke har et eneste bilde av oss to sammen som ikke er haug-gammelt! Ergo må vi bruke litt tid fremover til å få tatt bilder, vi som så sjelden kommer på at vi liketil har digitalt kamera, og ikke minst; at det faktisk kan brukes. Så strengt tatt mangler vi bare en fotograf. :)

Den morsomste delen blir nok å lage et velkomstalbum med bilder til barnet vårt. Der skal det være med bilder av huset vårt, barnerommet (kjempeflaks at det er ferdig!) og av oss. Til disse bildene har jeg kjøpt et lite, knall gult og  loddent album med fjeset til Pip utenpå. På en måte bli jo dette vår første gave til det som en gang skal bli vårt sterkt etterlengtede barn, så det må fylles med omhu og kjærlighet. Får håpe det ikke blir en for skremmende opplevelse, dette første møtet med foreldrene og hjemmet. :)

Lørdag 9. september kom ny godkjenning fra SUAK, så nå er i alle fall alt angående land i orden.
Jeg ringte legekontoret dagen før for å ordne med time sånn at vi fikk underskrift på det papiret som skulle til derfra. Vi kunne få time hos diabeteslegen den 5. oktober! Det må da gå an å få dette ordnet på en annen måte sånn at vi slipper vente så lenge. Det er neppe nødvendig med legetime for å få det gjort heller, så jeg får kanskje ringe til ham og spørre.

Vi har fått begge anbefalingsbrevene og bekreftelsen fra sosialkontoret nå, og venter bare på bekreftelse fra min arbeidsgiver samt fra Kristens regnskapsfører. Pluss legeerklæringen, da.

Selv om det ikke er så voldsomt mange papirer som skal samles inn, så er det utrolig hvor tregt det går, og hvor mye mas som må til. Det er ikke alle som skjønner hvor enormt viktig det er å få gjort alt dette i en fei. :) Som kommende foreldre er man ikke alltid like tålmodig når ting bremser på uventede plasser.

I dag har vi endelig fått avgårde alle papirene vedrørende adopsjonen. De papirene vi skulle skrive under for å vise at vi ville ta imot nettopp vår gutt ble sendt tidligere i uken, men adopsjonssøknaden til Thailand med alle papirene som skulle følge med den ble først ferdig i dag. (Bakvendt, men deilig at det ble på denne måten....) Det er ikke bare bare når man er avhengig av så mange andre mennesker for at alt skal bli klart.

Det var i alle fall utrolig deilig å endelig kunne legge alt i konvolutten og postlegge den. (Selvfølgelig med en liten skrekk for at papirene skal forsvinne på veien til Verdens Barns kontor i Oslo...) Vi syntes kanskje i utgangspunktet at det ikke var avskrekkende mange papirer vi skulle samle sammen, men det ble et kjempearbeid å få alt inn likevel. Mas og telefoner i alle retninger før vi endelig kunne ta alt med til Notarius Publicus for å få stemplet og våre underskrifter bekreftet.

For oss ble likevel det største problemet å få bilder av de blivende foreldrene sammen. Vi er ikke særlig flinke til å huske på fotoapparat noen av oss, og uansett er de fleste bildene tatt av en av oss. Vi fant ikke ett eneste bilde av oss sammen som ikke var minst fem-seks år gammelt. Det endte opp med at vi måtte høre om den før nevnte journalist og venninne Anna kunne komme for å ta bilder, noe ho heldigvis tok på seg med stor iver. Så måtte jo selvfølgelig USB-kabelen til fotoapparatet slutte å virke akkurat da sånn at vi måtte til med treg overføring via ene COM-porten. Jaja, litt skal man plages.

Nå er det ikke mer å gjøre foreløpig. Den lange ventetiden mot februar/mars 2001 kan begynne.

1) Vitterlighetserklæringen i original fra SUAK.
2) Application Form og Financial Statement skulle fylles ut på engelsk.
3) Bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelsesforhold, stilling og inntekt. Helst på engelsk.
4) Ligningsattest på begge.
5) To anbefalingsbrev skrevet av to som kjenner oss godt. Disse også skulle helst være på engelsk.
6) Notarialbekreftet fødselsattest/dåpsattest på alle familiemedlemmene (sånn sett er det greit å være to).
7) Notarialbekreftet kopi av vielsesattest.
8) Legeattest
9) Sosialrapporten i original, denne måtte notarialbekreftes at den var et ekte dokument.
10) Brev fra sosialkontoret som bekreftet at ho som skrev rapporten arbeidet der da rapporten ble skrevet. Dette brevet skulle også være på engelsk.